Avisoppslag om russenRussens historie begynner etter hvert og bli så lang at man kan snakke om en russetradisjon gjennom generasjoner. Riktignok var det ikke i Norge røttene til skikken oppsto, men vi nordmenn er de eneste som har beholdt den og fortsatt dyrker den. I tidligere tider eksisterte det ikke noe universitet i Norge, så under unionen med Danmark måtte norske studenter dra til København for å studere, og for å bli immatrikulert måtte man bestå en studenteksamen, Examen Artium, og da sensuren falt og kandidatene en etter en skulle opp til sensor, bar de et påsatt horn, og dersom eksamenen var bestått, ble dette hornet tatt vekk. Selve ordet "rus" var for lettvinthetens skyld allerede fra tidlig på 1700-tallet en dansk kortform avledet til bare å gjelde de tre siste bokstavene i det latinske "cornua depositurus" som betyr "å legge av seg hornene", og således etter denne skikken selvsagt betegnelsen på en nybakt student - "rus" ble tilføyd en "s" til, slik at vi fikk ordet "russ". Da vi i Norge fikk våre egne universiteter på 1800-tallet, adopterte de tradisjonen med hornet, mens den i Danmark faktisk falt bort. I 1904 kom tyske studenter til Norge, og på hodet hadde de røde luer, og allerede året etter hadde norske tredje års gymnasiaster i Oslo tatt også denne tradisjonen til seg, og den spredte seg som ild i tørt gress også til andre norske gymnaser opprettet rundt om i landet, men i starten var det bare gutter som tok den røde russeluen i bruk, mens jentene var litt senere om å plukke den opp. I Norge ble altså ordet "russ" betegnelsen på gymnasenes avgangselever som med ulike former for spilloppmakeri, løssluppenhet og spesielle klesplagg som tegn på sin stand feirer skoleavslutningen. Russetradisjonen varierer fra sted til sted her til lands, men mest omfattende har den alltid vært i Oslo. I alle år har russen hatt medias fokus rettet mot seg, og her er noen av høydepunktene i kronologisk rekkefølge:
Russen 190517. mai dette året gikk russen i Kristiania, datidens Oslo, med flat rød lue med svart brem for aller første gang, og 17. mai innledet russetiden på den tiden og avslutten den ikke slik som vi er vant med i nyere tid. Russetiden var i utgangspunktet hva avgangselevene fylte tiden med etter eksamen og i påvente av at sensuren skulle falle, og den varte således til rundt omkring 22. juni. Rødrussen var alle avgangskandidater ved studieretning for allmenne fag.
Russen 1906
Russen 1907
Russen 1908
Russen 1909
Russen 1910
Russen 1911
Russen 1912
Russen 1913
Russen 1914
Russen 1915
Russen 1916Som en følge av at det ble opprettet to-årige gymnas med økonomisk fagkrets, dukket blårussen opp, med tilsvarende luer som rødrussen, bare i blått. De ble altså blåruss som var kandidat til avgangseksamen ved handelsgymnasenes linjer.
Russen 1917
Russen 1918
Russen 1919Den aller første russeavisen ble publisert og gitt ut, og det var en rødrusseavis vi da snakker om. Resultatet av russeavisen ble at russekullet det året ble stemplet som høyst umoralske - et skriftlig bevis for et merkbart forfall i studentenes oppførsel og manglende moral.
Russen 1920
Russen 1921
Russen 1922
Russen 1923
Russen 1924
Russen 1925
Russen 1926
Russen 1927
Russen 1928
Russen 1929
Russen 1930
Russen 1931Den første blårusseavisen utkom, det skjedde i Oslo, og trykksakens navn var "Aftenpotten".
Russen 1932
Russen 1933
Russen 1934Rødrussens tradisjonsrike jubelrop "Chickelacke" ble tatt i bruk for første gang, og kampsangen som russen ropte ut i flere tiår framover lød som følger mens de sto foroverbøyd og slo takten i bakken med russestokkene sine (senere mot russebuss- og russebil-karosseriene): show show show. Bommelacke, bommelacke, bow bow bow. Chikkelacke, bommelacke, jazz, bom, bø julekake, julekake, hjembakt brød! Ropet ble etterfulgt av hvining, jubel-rop, russeluer kastet opp i været og russestokker veivende over hodet.
Russen 1935Flere skoler kom hele tiden til, og dette året sprang det første kullet artianere ut fra Grefsen Kommunale Høiere Almenskole, og utkastet til russeropet deres lød som følger: virru op, op, op. Dovenkropp, dovenkropp hopp, hopp, hopp, uta' sengen, uta' sengen i en fei. x) Grefsenrussen, Grefsenrussen vekker dig. xx) Opsjøn, opsjøn hei, hei, hei. Liddeli gøi å vekke dig. Og i følge russeprogrammet deres skulle alle den 16. mai lage seg sin ropert av kartong og pugge heia-ropene og en vise. Deres motto for 17. mai lød: "Ikkeno spøk frabedes.", og man ble minnet om at "alle er 5-sovere, ingen er 7-sovere idag.". Her er flere utvalgte punkter på programmet deres tidlig om morgenen på selve dagen: "Kl. 5.15: Vi russ-ter oss til dagens strid, kl. 5.30: Vi russ-ler til skolen, kl. 6.00: Vi er fordringsfulle, og håper bilen ikke er Ford-ring-løs, kl. 8.00: Vi spiser russefrokost i Russ-ta-stuen." - tydeligvis en som fant ut at man kan leke en del med ord som skrev dette programmet...
Russen 1936
Folkehøgskolestyreren som gikk hardt ut mot russepikenes løssluppenhet året før, fortsatte sin aktivitet og det hele endte for retten, og pressen skrev: "Gulla Grundt i forhørsretten: Fru Gulla Grundt blev forleden avhørt i Oslo forhørsrett. Hun nekter bestemt å opgi navnet på sin hjemmelsmann og på den Oslo prest som 3 læger skal ha henvendt sig til med oplysning om 'piker som fryktet følger av sin russetid'. Hun nekter å være xxx's kilde (slettet av meg) og krever ham innstevnet for forhørsretten. Dommer Vinsnes vil nu avgi kjennelse om hvorvidt fru Grundt skal tilpliktes å opgi navnet.". Det hele endte med en unnskyldning fra folkehøgskolestyreren, men Oslo's domprost mente det ikke var noen grunn til det. Imidlertid valgte formannen i Oslo's rektorkollegium å sende et brev til undervisningsdepartementet der han kom med følgende forslag: "Gymnasiaster som påviselig oppfordrer til å praktisere ’den nye kjønnsmoral’ eller agiterer for ulydighet mot foresatte, bør kunne utvises fra skolerådet.".
Russen 1937Det utviklet seg til en injuriesal ved Orkdal Gymnas da russen der utga russeavisen 'Folloruss', som inneholdt et fingert og injurierende intervju med en mann i bygda, som bladet lot uttale: "Jeg vilde forby dårlig omtale av mine medmennesker, opheve opfostringsbidragene, utdele brennevin til trengende. Oprette gledeshus på Øra.". Sannsynligvis var det nok det siste påhenget her som gjorde utslaget.
Russen 1938Rødrusseavisen "Sagbladet" ble beslaglagt fordi den inneholdt en skremmende artikkel om Adolf Hitler og at Tyskland ville invadere Norge. Tja... om noen bare hadde visst å ta russeavisene mer på alvor, så kanskje vi aldri ville ha hatt noen annen verdenskrig, i hvert fall ikke her til lands. Dessverre er dette faktumet og fremsynet lite kjent, nettopp fordi russeavisen altså ble dratt inn, og i ettertid er det jo enkelt å forstå hvorfor myndighetene har ønsket å holde det hele hemmelig for massene.
Russen 1939Oslorussens russeavis ble nok en gang beslaglagt, og russen kunne ha all grunn til å føle seg tråkket, på, men det var nok likevel ikke grunnen til at Fresko, Fredriksstad Skofabrikk, laget en egen russesko dette året.
Russen 1940-1944Russefeiringen uteble på grunn av krigen, okkupasjonen og dens mange forbud, og det var dermed heller ingen russeavis å beslaglegge. For øvrig var det ikke bare russen som hadde lite å feire her til lands i denne 5-års perioden, men helt og holdent klarte ikke tyskerne å knekke russen, for enkelte ulovlige og høyst hemmeligholdte fester forekom, men når folk flest skulle gjøre opprør, så var det heller rød nisselue de tok på seg en rød russelue.
Russen 1945Russefeiring og russetog på vei inn igjen, kanskje første og eneste gang med hele folkets velsignelse, og tyskerne på vei ut. Russeavisene ble trykket opp og gikk for rundt 51 øre.
Russen 1946Første året "Norge i rødt hvitt og blått" ble sunget på 17. mai, og russen hadde sannelig fått sitt eget vers i en sang som lovpriste Norge, nordmenn, norsk natur og som er mer en folkekjær og tradisjonsbunden nasjonalsang enn den offisielle... ja, det er kanskje bedre å lese originalteksten...: en vinterdag, en sommerkveld med fjord og fossevell, fra eng og mo med furutrær fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær, møter du landet i trefarvet drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt. Se, en hvitstammet bjerk oppi heien, rammer stripen med blåklokker inn mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind. Ja, så hvit som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått, og det blå ga sin farve til breen, det er Norge i rødt, hvitt og blått. En vårdag i en solskinnsstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun, to unge, nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss, i 20 grader pluss. Hun er som en gryende forsommerdag som farves av gjenskinnet av det norske flagg. Ja, så hvit som det hvite er kjolen, og så rødt som det rø’ hennes kinn, hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind. Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått. Med en lyseblå tiltro til landet står vår ungdom i rødt, hvitt og blått. De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land. Mot himlen stiger flagg ved flagg, som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag. Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått. Som et regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå. Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå. La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått! Russen 1947
Russen 1948
Russen 1949Å se russen ute i gatene igjen rett etter krigen var nok en fryd for øyet og gledet nok de aller fleste nordmenns hjerter, men det gikk kort tid før folks følelser for russefeiringen gikk over i forargelse igjen, og at Oslorussen i dette året fant fram malerspann, malerkost og heller tvilsomme kunstneriske ferdigheter og malte noen av monumentene i Frognerparken røde var lite populært og gjorde at russen fikk absolutt alle imot seg og det ble krevd at russefeiring skulle forbys.
Russen 1950Russens oppførsel eller mangel på sådan året før holdt på å sette en endelig strek for skikken og avskaffe den for all fremtid, men Oslorussens president Thorvald Stoltenberg, som allerede dette året skulle vise seg å være en lovende spire innen diplomati og fredsmekling, reddet det hele gjennom sine gode forbindelser til kirke- og undervisningsministeren som valgte å stole på russepresidentens løfter gitt under forhandlingene og dermed kunne russefeiringen fortsette også i årene fremover, selv om tilliten har blitt stadig mer tynnslitt etter hvert som årene har gått siden da dette skjedde. Men for noen ble det likevel slutt dette året og de fikk ikke delta på noen feiring i russetiden, for Norges Kristelige Student- Og Gymnasielags rådsmøte vedtok en resolusjon om å bryte helt med russevesenet og oppfordret sine lagsmedlemmer om ikke lenger å være russ, da russevesenet måtte betraktes som et onde både av sosiale, moralske, økonomiske og skolemessige grunner.
Russen 1951
Russen 1952
Russen 1953
Russen 1954
Russen 1955
Russen 1956
Russen 1957Et typisk russeprogram for Oslorussen kunne på denne tiden inneholde punkter som at man mellom 15. og 17. mai skulle selge russeavis, den 17. mai vekke lærere, spise russefrokost, bli med på oppmøte og deltakelse i russetoget, 22. mai åpne kroa og velge russeprinsesse, 2. juni holde premiere på russerevy, 6. og 7. mai selge redningsskøytemerker, 9. til 14. juni bli med resten av "den røde horde" til København, 14. juni juble eller gråte over sensuren, 18. juni være med på siste dag på kroa før den ble stengt, 19. juni være med på russens badedag og helt til slutt den 21. juni innse at all moroa var over og man i den forbindelse var forpliktet til å kaste russelua.
Russen 1958
Russen 1959
Russen 1960
Russen 1961
Russen 1962
Russen 1963
Russen 1964Tidlig på året kunne landets aviser berolige befolkningen med følgende oppslag: "Dempet russefeiring i år: Russefeiringen i år vil nok få en demper, etter som 17. mai og 1. pinsedag er samme dag. Flere steder skal russen allerede ha fått varsel om at de må opptre litt anderledes enn vanlig den 17.". Men det hindret ikke russen i å holde arrangementer og spetakkel de andre dagene i året, slike dager som ikke var hellige altså, og russerevyer var populære dette tiåret, og i 1964 kostet slike gjerne 1,50 for barn og 2,50 for voksne, senere på kvelden kostet de 4 kr, men da inkluderte de også dans, for de ble ofte holdt i samfunnshusene rundt om, i hvert fall ble de det utenom i de større byene.
Russen 1965
Russen 1966Nordlands Avis skrev følgende, og man kan jo lett lese ut av dette hvordan man så på geografien på denne tiden da verden var så mye større og hvor få bileiere det var fortsatt var rundt om i det ganske land: "Hemnesrussen på Oslo-tur: Mandag kveld starter grønnrussen sin tradisjonelle tur 'til syden', nærmere bestemt hovedstaden. Under sitt 5 dagers opphold i Oslo har russen et nokså anstrengt program - foruten museumsbesøk skal der avlegges visitt i Oslo domkirke, Frognerseteren, Kontiki, sightseingtur rundt Oslofjorden m.m. Det er lærer xxx (navnet er slettet av meg) m/frue som skal være reiseledere denne gang. I anledning turen ber grønnrussen oss henstille til bileiere på Hemnesberget om å stille seg imøtekommende til russens skyss til Finneidfjord st., da turen skal foregå med nattoget mandag kveld og man av den grunn må ha privatbiler til skyssen.".
Russen 1967
Russen 1968
Russen 1969Russeavisene dette året ble reget som svært gode, ja, faktisk ble de sagt å ligge på et langt høyere nivå enn tidligere, rene slibrigheter var rensket ut og de røde og blå blekkene viste intelligent samfunnssatire og ble rost for sine gode idéer og fin balanse mellom spøk og alvor, og Morgenbladets konkurranse om årets beste russeavis ble vunnet av rødrussen på Notodden med deres avis "Vat69", på annenplass kom blårussavisen i Oslo, "Aftenpotten" og Morgenbladets jury delte også ut en ekstrapremie til den kristne russeavisen "Pravda", som tok opp kristendomsforfølgelsene bak jernteppet. Blant andre som fikk hederlig og god omtale var russeavisene "Sound of Lillehammer" og "Uersus".
Russen 1970
Russen 1971
Russen 1972
Russen 1973
Russen 1974En lovendring gjorde fra nå av alle til blåruss som var avgangskandidater fra 3-årig videregående skole gjennom økonomisk studieretning eller studieretning for handels- og kontorfag.
Russen 1975
Russen 1976
Russeavisa i Tromsø "Kos Dem med et nummer", til veil. pris kr. 2.00 u/moms, ble utgitt dette året, og hadde blant annet dette hovedoppslaget på forsiden: "Prøver promillegater - lov å kjøre alkoholpåvirket", der man fokuserte på at promillekjøring var noe Ola Nordmann bedrev i stadig større omfang og at denne folkesporten hadde kommet så langt at man kunne si "Enhver Nordmann, sin promilledom", og at politimesteren i Tromsø, en by som var en uteby av de sjeldne, hadde bestemt at man skulle gi byens borgere et service-tilbud der man avsatte spesielle gater til å være promillegater der det var tillatt å kjøre bil eller annet kjøretøy uansett hvor stor promille en måtte ha i blodet, men at det i disse gatene ikke ville bli tillatt for folk som ikke hadde nydt alkohol å kjøre, et punkt som politiet ville være meget streng på og en som kjørte i en slik gate uten promille kunne regne med en klekkelig bot. Av andre saker som opptok de medskyldige i denne utgivelsen og som de skrev artikler om var blant annet at man ville sette i gang et prosjekt for å bekjempe den store plagen som skabb og lus var, at medias avsløringer om såkalte sex-klubber i Oslo ikke var unike da det var avslørt en sex-klubb-liga også i Tromsø, at telehiv i kjelleren på det nye forretningsbygget i byen avslørte historiske gjenstander slik at det måtte rives igjen til fordel for fortidsruinene som var skutt opp, at det var fremsatt forslag om å kreve toll på søringer som ville til Nord-Norge for å arbeide i og med at det allerede var mer en nok ansatte på den kanten av landet fra før og på toppen av det hele kunne de skjalte med en vanvittig avansert test av øl og bruskorker i denne russeavisen sin.
Russen 1977
Russen 1978
Russen 1979
Russen 1980
Russen 1981
Russen 1982
Russen 1983
Russen 1984
Russen 1985Prisen for russeavis er 10 kr.
Russen 1986
Russen 1987
Russen 1988
Russen 1989
Russen 1990
Russen 1991
Russen 1992
Russen 1993
Russen 1994Det utviklet seg brann i avløpssystemet i Trondheim sentrum etter at russen tente på en plastkjegle og slapp den ned i en avløpskum, for avløpsrørene var rehabilitert ved at en polyesterstrømpe var trukket på innsiden av rørene, og polyester er meget brennbar, så den tok lett fyr og tillot brannen å utvikle og spre seg raskt - myndighetene opplyste at bruk av polyesterstrømpe var en helt vanlig måte å rehabilitere avløpsrør på, så russen rundt om også i resten av landets storbyer kunne rekke å etterape peket og håpe på det samme gode resultatet - ikke rart at mange kom i fyr og flammer over slike gode opplysninger.
Russen 1995Fem russejenter fikk to dagers utvisning fra skolen som straff for at de mishandlet to 16-årige jenter i skolegården. Det de gjorde var midt i skoletiden å kidnappe de to 16-åringene og kjøre dem til naboskolen hvor de surret dem fast til en flaggstang og kastet snø og isklumper på dem, og sparket hun ene i skrittet og dunket ansiktet hennes hardt mot bakken gjentatte ganger og slo iskaldt vann over dem og gned matrester inn i håret deres. Russespøken utviklet seg kort fortalt i en slik grad at de to førsteklassingene på den videregående skolen måtte til røntgenundersøkelse på sykehus etter mishandlingen. Resultatet og følgen av alt dette ble at russestyret med russeformannen i spissen avgjorde at russen fra da av skulle ha allmannamøte der russespøker framover skulle planlegges - altså så var det stor misunnelse ute og gikk, og man ville heretter forhindre at bare noen av russen fikk være med på moroen når noe først skjedde og alle ville selvsagt også gjerne ha sin del av straffene som ble utdelt, for noen dagers utvisning fra skolen i russetiden kan friste selv det dydigste skolelyset!
Russen 1996Innvandrere og utlendinger vokser opp og blir russ de også, og en russejente visste ikke helt om russetiden var så morsom lenger da hun på et russetreff ble kalt sjokolademus (nam-nam, sjokolademus kan sikkert friste de fleste det, så hvorfor alt bråket?). En annen russejente som dette året heller ikke hadde det så lett, var hun som i tolv timer drakk tett og bevisstløs måtte fraktes til sykehus der hun havnet i respirator og legene kjempet for å redde livet hennes.
Russen 1997Oppsummering kommer snart...
Russen 1998Oslo Kommune ga 100.000 kr til russen i en anti-dop kampanje mot party-dop, og i det inkluderte de misbruk av stoffer som ecstasy, amfetamin, LSD og kokain. Russen selv innrømmet at det var blitt vanligere blant ungdom å fylle på med andre stoffer i tillegg til alkoholen, for å søke en mer spennende rus. Alkohol, musikk, fest og sex står alltid høyt i kurs i russetiden, og som en russegutt uttalte i avisen: "Poenget for mange er nok å få seg dame for en kort periode, en time i skogen ved Tryvann for eksempel.". Andre nøyde seg med spenningen rundt knutereglene, deriblant å løpe naken fra Stortinget til Slottet. Men på mange måter skulle hendelsene og utskeielsene overgå de villeste fantasier og forventninger dette året, og det til tross for at årets russ ble sett på som et rolig kull.
Russen 1999Oppsummering kommer snart...
Russen 2000To store og kjente hotell-kjeder var blant arrangørene for et helgetreff for russen, men ønsket ikke russen på sine gjestelister grunnet dårlig erfaring fra tidligere, så all tilreisende russ som hadde latt seg lokke til treffet sto plutselig uten innkvartering, og saken fikk mye oppmerksomhet i pressen under overskriften "Edru russejenter i fyllearresten", for fem av russejentene som ikke fant seg husrom var så heldige å støte på noen snille politi-konstabler som ga de kost og losji i en tom celle. Samlinger for russen skaper gjerne besvær i en aller annen form, og under russetreffet på Tryvann i Oslo natt til 1. mai, ble en russejente forsøkt voldtatt, og politiet valgte å avslutte russearrangementet en time før tiden fordi en gjeng med ungdommer av utenlandsk opprinnelse hadde kommet til og laget bråk. Å forebygge er like viktig som å forhindre påstås det, og i sin iver 17. mai dukket politiet i Grimstad opp med alkometer og kontrollerte hvor mange av byens russ som var edru når de møtte opp til russefrokost. Russen på sin side var imidlertid ikke så entusiastiske over tiltaket.
Russen 2001Oppsummering kommer snart...
Russen 2002Oppsummering kommer snart...
Russen 2003Oppsummering kommer snart...
Russen 2004Oppsummering kommer snart...
Russen 2005Oppsummering kommer snart...
Russen 2006Oppsummering kommer snart...
Russen 2007Oppsummering kommer snart... |